Hvem var Scheibler?

Stiftelsen Scheibler har en interessant og spennende historie, sterkt forankret i norsk grafisk industri.

Hroar Sverre Scheibler, sønn av Hermann August Scheibler, ble født i 1888 og utdannet seg som boktrykker. Sammen med sin far overtok han eierinteressene i W. C. Fabritius & Sønner i 1921. På 1950-tallet, men først undertegnet i 1964, ble de to stiftelsene Nanna og Hroar Scheiblers legat og Institusjonen Scheibler etablert med formål og eie og utvikle den grafiske virksomheten i Fabritius og bruke av overskuddet til sosiale og kulturelle formål.

Over tid utviklet de virksomheten til å bli Norges største grafiske bedrift med nesten 1000 ansatte i 1978. Over 70% av trykkeriomsetningen i 1974 gjaldt leveranser til offentlig sektor. Fabritius hadde stått for produksjonen av telefonkatalogen i alle år, helt siden 1882. I tillegg trykket man også alle kuponger for Norsk Tipping, samtlige postgiroblanketter og postgirokataloger og mange andre offentlige publikasjoner.

For private oppdragsgivere ble det trykket en rekke blad og tidsskrifter. Bladet Motor for NAF var det mest omfattende, men også bibler, salmebøker, skolebøker, reklame, informasjonstrykksaker osv. Selskapet hadde i det hele tatt et meget vidt produksjonsfelt med nær sagt alle typer trykksaker.

Firmaet W. C. Fabritius & Sønner AS drev også forlagsvirksomhet med vekt på skolebøker. I tillegg omfattet Fabritius også leveranser av læremidler og reklamebyråvirksomhet.

Trykking av telefonkatalogen var helt sentralt for virksomheten i Fabritius. Oppdraget var bygd på en kontrakt som trådte i kraft i 1946 med 30 års varighet. Fra 1984 og fremover ble det stor offentlig oppmerksomhet om kontrakten om trykking av telefonkatalogen. Etter en prosess som i ettertid fremstår som svært uryddig ble kontrakten tildelt et mindre trykkeri, Frogner Trykkerier, som gikk konkurs trekvart år etter tildeling av kontrakten. Trykking av telefonkatalogen måtte da igjen tilbake til Fabritius, som i mellomtiden hadde solgt denne del av virksomheten til den svenske telefonkatalogprodusenten Elanders.

I tillegg til problemene med telefonkatalogkontrakten slet også Fabritius med svak lønnsomhet i andre deler av virksomheten, og produksjonen av blanketter mv ble solgt til svenske Strålfors. Dette skjedde i en periode med generelt store endringer både i norsk arbeidsliv og grafisk industri. Samarbeidet med de ansatte ble etter hvert vanskeligere som følge av at makten i den lokale fagforeningen ble overtatt av «selvproletariserte» ml-ere som så kamp mot kapitalmakten som det avgjørende.

Fabritius hadde over tid flyttet sin virksomhet til Brobekkveien 80 og solgt det gamle Fabritiusbygget i Øvre Slottsgate 25. Eiendomsvirksomheten var nå samlet i Fabritius Eiendom, som i tillegg til Brobekkveien 80 med bla Strålfors og Elander som leietakere, også utviklet og leide ut andre eiendommer i Oslo-området.

Ledelsen av, omstruktureringen av Fabritius konsernet og salg av virksomhetene var en komplisert og krevende prosess som ble gjennomført på en fremragende måte av konsernsjef Kåre Lotsberg som ledet Fabritius i nær 30 år. Han gjennnomførte prosessen med fast hånd og strategisk innsikt, og omdannet det gamle trykkerikonsernet til et moderne eiendomsselskap.

Denne interessante og krevende prosessen er nærmere omtalt i et notat av Kåre Lotsberg fra 1.11.2010, «Hvordan gikk det til at Fabritius ble solgt».

Ekteparet Scheibler hadde en datter Nanna Marie som døde i 1941. Hun leverte et strekt religiøst vitnesbyrd på dødsleiet. På sin sølvbryllupsdag i 1945 utstedte ekteparet et gavebrev som er grunnlaget for Nanna-Maries Fond til opprettelse av Nanna-Maries Hjem på Nordstrand, i nært samarbeid med Oslo Indremisjon, nåværende Kirkens Bymisjon.  Familien holdt til på Nordstrand der de bygget huset Skovheim som etter hvert ble tatt i bruk som samlingssted for beboere på Nanna-Maries hjem. Sønnen Hroar Herman Scheibler utdannet seg også som boktrykker, men forlot yrket til fordel for en karriere som kunstmaler. Ved sin død testamenterte han store deler av sin formue til Stiftelsen Scheibler.

I 2000 ble Nanna Maries Fond som egen stiftelse avviklet og integrert i Scheiblers Legat. I 2001 fusjonerte Institusjonen Scheibler og Scheiblers Legat til det som i dag er Stiftelsen Scheibler.

Etter at den grafiske virksomheten i Fabritius ble avhendet i 1990, drev man frem til 2001 en meget vellykket eiendomsutvikling. Fabritius Eiendom eide over 80.000 kvm næringslokaler og eide tomter som kunne gi en tilsvarende økning i eiendomsmassen. Stiftelse som eierform var imidlertid uhensiktsmessig med tanke på å drive eiendomsutvikling. I 2001 ble Fabritius Eiendom solgt, og Scheiblers Legat (nå Stiftelsen Scheibler etter en navneendring i 2008) kunne konsentrere sin virksomhet om å være en pengeutdelende stiftelse rettet mot sosiale og kulturelle formål.

Denne delen historien er nærmere beskrevet i en publikasjon av Kåre Lotsberg og Aage Müller-Nilssen «Forretningsvirksomhet med ideelt formål. Historien om Scheibler-familien, Fabritius og den ideelle virksomhet».

Ytterligere informasjon om den grafiske virksomheten finnes i jubileumsboken fra 1969: «Fabritius & sønner. Institusjonen Scheibler i Gutenbergs tjeneste gjennom 125 år». Grafisk Museum i Stavanger og Statsarkivet i Oslo besitter også materiale og dokumenter knyttet til virksomheten i Fabritius.